Klippe og stanse hull i plate

Jobben: Klippe plate på 200x200mm, for å så stanse 4 hull 30 mm inn fra hver kant. (som angitt på tegningen.)

Planlegging:
Jeg planla å først finne en egnet plate som jeg kunne bruke til denne jobben, med tanke på god utnytte av materialene. Deretter måtte jeg klippe plata på angitte mål, i platesaksa. Etter dette planla jeg å merke opp, slå kjørnermerke og stanse hullene i plata. Til slutt må etterarbeid gjøres, som runding av kanter og diverse fordi dette skal galvaniseres (fordi dette er svart stål).

Verktøy/maskiner:

•  Tommestokk
• Rissnål til oppmerking
• Kjørner
• Platevinkel
• Platesaksa
• Stansemaskin
• Vinkelslipern m/flapdisc
• 
  

HMS:

• Vernebriller
• Heldekkende ansiktsvern
• Heldekkende flammehemmende arbeidstøy
• Hørselsvern
• Hansker egnet til varmtarbeid
• Vernesko
• Hjelm

Utførelse:
Det første som skulle gjøres var å finne egnet materiale. For minimalt med svinn, så kikket jeg blant resteplater. Der fant jeg en plate på 200x 450 mm, så med denne trengtes det kun å klippes en gang. I tillegg var det minimalt med svinn. Plata var målsatt 200x200, så jeg stillte inn platesaksa på 200mm og klipte den. Deretter var det klart for å merke opp til hull. Det skulle være 4 hull, plassert i hvert hjørne, 30 mm inn fra hver kant. Jeg målte nøyaktig med tommestokken, og merket opp med rissnåla. Slo deretter kjørnermerke, slik at man kan plassere "tappen" på stansemaskinen i merket. Det er viktig med rikelig bruk av skjæreolje, og å kontrollere at alt på maskinen er i ordentlig stand.
Mot slutten av jobben så var det viktig med riktig etterarbeid. Dermed rundet jeg alle skarpe kanter, inkludert undersiden av hullet.
Etter dette var fotplata ferdig, og settersom det var ca en uke til delen skulle sendes til galvanisering, satte jeg den utendørs. Dette er for at det skal oppstå korrosjon i for av rust,  og galven setter seg bedre når delen er litt rusten. Dette sparer også plass i verkstedet!


Resultat:
Resultatet ble veldig bra, ettersom alle måla var innenfor de satte toleransene. 

Læreplanmål:

• planlegge og utføre arbeidsoppgaver i tråd med tegninger, prosedyrer og standarder
•  bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdrage
•  vurdere økonomiske konsekvenser av metode- og materialvalg
• drøfte faglige løsninger med kollegaer 
•  utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med bedriftens instruks
•  gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS
•  velge materialer i tråd med tegninger og spesifikasjoner
•  bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgavene
•  bruke manuelle og CNC-styrte maskiner 
•  bruke måleverktøy og vurdere måleresultater
•  gjøre rede for metoder for korrosjonsbeskyttelse og overflatebehandling av ulike materialer
•  planlegge og gjennomføre forebyggende vedlikehold på maskiner og utstyr

Blogg september

Jobben: Lage ben til plattform, bestående av en plate på 150x150mm og en vinkel på 200mm.

Verktøy:

-          Målestokk

-          Rissnål

-          Kjørner

-          Hammer

-          Saga

-          Stansemaskin

-          Sveiseapparat (rørtrådapparat)

-          Vinkel

-          Vinkelsliper

-          Slipeskiver

-          Rettsliper

HMS:

-          Vernesko

-          Vernebriller

-          Hørselsvern

-          Hjelm

-          Heldekkende og flammehemmende arbeidstøy

-          Tykke/varmebestandige hansker i skinn

-          Sveisemaske

-          Avsug

-          Støvmaske

Planlegging:

Først måtte vi planlegge hva som skulle gjøres i hvilken rekkefølge. Vi kom fram til at vi skulle kappe delene i saga først, så stanse hull i plata og til slutt sveise delene sammen. Det skulle lages to bein, så vi måtte kappe to plater og to vinkler.

Utførelse:

Saga: vi hadde et flatjern som var 150 mm bredt og 8 mm tykt. Dermed var det bare å kutte to lengder på 150 mm, siden bredden allerede var 150mm. Den nøyaktige lengden ble målt opp og merket på materialene, slik at det var klart for saging i båndsaga. Riktig matehastighet er viktig, siden for stor hastighet kan medføre uønskede vibrasjoner. Dette går an å kontrollere ved hjelp av sponet. Hvis sponet er tynt og knekt må matehastigheten økes og skjærehastigheten reduseres. Dersom sponet er veldig tykt, må matehastigheten reduseres eller skjærehastigheten økes. Hastighetene er korrekte når sponet er spiralformet. På vanlig svartstål kan man ha relativt høy skjærehastighet, rundt 70-100 m/min. Da platene var ferdig kappet, kunne vi kutte 60x60 vinklene som skulle kappes på en lengde på 200. Vi målte opp nøyaktig lengde og de samme reglene for matehastighet og skjærehastighet gjaldt her også. Etter kapping er det viktig å slipe kantene runde, siden kantene blir særdeles skarpe. dette er viktig å gjøre slik at ingen kutter seg på kantene.

Stansing: En stanse er en maskin som bruker stor presskraft til å ‘’slå gjennom et materiale’’.  Formålet kan være forskjellig, med det er veldig vanlig å bruke til å lage hull. Dette er en veldig effektiv måte å lage hull på, særlig når det er snakk om mage hull. Dette krever ingen varme og kan brukes på de aller fleste materialer.

Begge platene skulle ha 1 hull ved hjørnet, som skulle være 25mm fra hver av kantene. Vi målte opp nøyaktig, og brukte en liten vinkel og en rissnål for å merke opp krysningen. Der strekene krysset hverandre slo vi et kjørnermerke med en slegge. Da det var gjort, var platene klare for å stanse hull. Tappen i stansa har en liten tupp ut, som skal plasseres i kjørnermerket. Så tråkker man ned en pedal, og stansa presser ut det hullet vi ønsker. Det er veldig viktig å passe på fingrene når man benytter denne maskinen, for den har stor presskraft og kan lett ødelegge fingrene.

Sveise: Når hullene var stanset og alt ferdig kappet kunne vi begynne å gjøre delene klare for sveis. Som oftest blir stål levert med et belegg på overflaten, og dette kan skape problemer viss en sveiser rett på denne overflaten. Det er derfor lurt å slipe overflaten ren, slik at porer og bindefeil ikke oppstår.

Det er viktig å være nøye med HMS, og det er en del å passe på når en skal slipe mye.

Riktig verneutstyr er veldig viktig. Blant annet er det viktig å beskytte øynene for både støv og gnister! Det er også lurt å bruke støvmasker, spesielt være klar over hvilke filter som kan brukes. En støvmaske bør en alltid bruke når en sliper. Hørselen er også viktig å beskytte, så bruk av hørselsvern er veldig aktuelt.

Kanten på vinkelryggen skulle plasseres i motsatt hjørne enn hullet var plassert, og ca. 5mm fra kanten.

Når man skal sveise så små deler sammen kan det være vanskelig å se til at vinkelen står rett på plata. Derfor kan man ta utgangspunkt i at vinkelen er kappet rett av, og den vil stå rett dersom den står uten åpning på plata. Først må man punkte ett sted, og da kan det være lurt å sette et punkt hvor du lett kan eventuelt slipe det opp igjen. Som for eksempel det ytre hjørnet på vinkelen. Så er det bare å presse vinkelen mot plata slik at det ikke er en åpning mellom vinkelen og plata. Så kan man sette små punkt på hver ende av vinkelen. Da er den låst, og kan ikke deformeres så den bli skeiv. Deretter var det bare å helsveise rundt hele vinkelen, siden det ikke var noe krav til sveisen. Viktig å bruke hansker, avsug, sveisemaske og passe på slik at en ikke brenner seg.

Når sveisingen er det viktig å fjerne både slagg og sveisesprut.

Resultat:

Resultatet ble veldig bra. Alle trinnene gikk bra, og det var ingen store krav til nøyaktighet eller til sveisen. Vi var veldig fornøyde med resultatet.

Læremål:

·         planlegge og utføre arbeidsoppgaver i tråd med tegninger, prosedyrer og standarder

·         sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget

·         utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med bedriftens instruks

·         drøfte faglige løsninger med kollegaer

·         gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS

·         velge materialer i tråd med tegninger og spesifikasjoner

·         klargjøre materialer for sammenføying

·         beregne materialbruk, sveisekrymp, deformasjon og likevekt

·          gjøre rede for sammenføyingsmetoder i tråd med arbeidsoppdrag

·         bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgavene

·         bruke måleverktøy

·         sette sammen komponenter og konstruksjoner i tråd arbeidstegninger og spesifikasjoner

·          

Prinsippet ved TIG-sveising

På jobb har jeg vært litt borti TIG-sveising, og dette blogginnlegget vil derfor handle om selve prinsippet ved TIG-sveising. Denne sveisemetoden er meget anvendelig, siden du kan praktisk talt bruke den på alle materialer, men er i dag mest brukt til aluminium- og nikkellegeringer, syrefast og rustfritt stål. Det beste er å bruke TIG-sveising til tynne plater (helst under 6 mm).

Selve elektroden er av wolfram, som krever en meget høy temperatur før den smelter. Lysbuen smelter arbeidsstykkene sammen ved at den brenner mellom arbeidsstykkene og elektroden. Det som er særegent for TIG-sveising er at elektroden og tilsatts materialet er hver for seg, og når tilsatts materiale trengs, blir det tilført i smeltebadet foran lysbuen for hånd. Materialet i denne tråden børe være så likt grunnmaterialet som mulig. Jo mer likt, jo bedre. Dekkgassen som beskytter smeltebadet er som oftest argon. Ved hjelp av dekkgass vil ikke smeltebadet bli påvirket av lufta rundt.

Det er noen klare fordeler med TIG-sveising, som er blant annet at det er minimalt med sveiserøyk, sveisen blir både jevn og fin med høy kvalitet og slagg og sveisesprut er minimalt. Dersom utseende på sveisen er viktig, vil stort sett TIG-sveising bli brukt, siden da får man en fin utsmurt sveis. Ved sveising av de fleste metaller blir likestrøm brukt, og elektroden er derfor tilkoblet minuspolen. Men ved sveising av aluminium og magnesium er ikke dette tilfellet.  Dette har mye å gjøre med at overflaten er veldig vanskelig å komme gjennom, grunnet tett oksidlag. Gassmengden ved TIG-sveising bør være på rundt 5-10 l/min.

Selve sveiseapparater har ganske mange knapper og innstillinger, og det kan være ganske vanskelig å lære å stille inn et slikt apparat, særlig til å begynne med. Men når man har kommet i gang med det, blir det mer forståelig for hver gang. Men til tross for at det er vanskelig å stille inn, er det relativ enkelt å sveise med. På de aller fleste apparatene tennes når du holder elektroden rett over arbeidsstykket, takket være noe som kalles en «HF-generator». Det fins også en funksjon som kalles «Slope-up», som gradvis øker strømstyrken etter du har startet å sveise. Hensikten med dette er at sveiseren har tid til å sitte seg ordentlig rette med selve elektroden. En annen slope-funksjon som er vanlig er til for å hindre at det forekommer sveisefeil idet du avslutter sveisen.

Når en sveiser, er det noen ting som er viktig å ha i bakhodet: Aldri la tilsattsmaterialet komme i kontakt med elektrodespissen, og wolframelektroden må ikke ha kontakt med selve smeltebadet. For at dekkgassen skal fungere optimalt og at det ikke skal forekomme oksiddannelse på tråden, er det viktig at tilsattsmaterialet er så nær smeltebadet som mulig.

Når en sveiser skal en gjøre en bevegelse med brenneren, slik at den blir skyvet fremover. Helst skal en mate tilsattsmaterialet dråpe for dråpe, og påse at en smelter tilsette ordentlig på begge arbeidsstykkene. Men det går også an å holde TIG-tråden konstant i smeltebadet.

TIG-sveising kan brukes i alle sveisestillinger.

Under sveisingen er det også veldig viktig å påse at elektrodespissen er spiss. Den må også slipes korrekt, ellers vil ikke lysbuen være særlig stabil.

Jeg synes at TIG-sveising er en del vanskeligere å utføre, enn for eksempel rørtrådesveising eller elektrodesveising. Dette har mye med at det er litt uvant å måtte styre tilsattmaterialet og elektroden på fri hånd. Dette har krevet en del øving for å få det ordentlig inn i fingrane.  Man kan ikke støtte brenneren med den armen som er «til overs» som man kan ved for eksempel MIG og MAG. Det krever god kroppskontroll, og må tilvennes. Dette er også noe av grunnen til at TIG-sveising oftest blir utført av personer som har spesialisert seg på dette.

Skjærebrenne

Slik ser en k-fuge ut

Jobben: Brenne klart for k-fuge på 4 plater for å deretter slipe fugen fin

Verktøy:

-         Skjærebrennerutstyr

-         Kritt/rissnål til oppmerking

-         5’’ vinkelsliper

-         Slipeskive

-         Tabell over arbeidstrykk munnstykke

HMS:

-         Vernesko

-         Tykke/varmebestandige hansker i skinn

-         Heldekkende og flammehemmende arbeidstøy

-         Skjærebriller

-         Lue

-         Hørselsvern

-         Briller

-         Støvmaske

Planlegging:

Vi måtte finne frem de fire platene som skulle brennes, og hente skjærebrenningsutstyret og annet utstyr. Før vi kunne begynne, måtte vi finne ut riktig arbeidstrykk og munnstykke. Tykkelsen munnstykket kan skjære står på selve munnstykket. Det er veldig viktig å passe på at alle hullene var åpne og at skjærebrenningsmunnstykket var rent. Det kan være lurt å rense det med rensenåler før en starter. Deretter må en finne riktig arbeidstrykk, avhengig av tykkelsen på arbeidsstykket. Slike tabeller kan en finne i verkstedshånboka. Da detter var funnet ut, var det klart for å begynne brenningen av fuga.

Utførelse:

Vi satte platene fast til bordet med tvinger, og markerte 5 mm inn fra kanten med kritt. Fuga skulle ikke mer enn 5 mm inn, og måtte være jamn og fin. Når man velger fugetype må man tenke på at fugen ikke må være større enn nødvendig for å komme til med sveisemetoden en har valgt. En må sveise minst mulig, for å unngå store mekaniske krefter og deformasjon. Jo større sveisefugen er, jo større blir de mekaniske kreftene og varmespredningen som oppstår.  Fuga lages altså for å få full gjennomsveis.

Deretter var det klart for å begynne. Først er det viktig å vite hvordan man både tenner, og slukker, og passe på at brannfarlig materiale er flyttet eller dekket til. Man må også passe på at det smeltende metallet ikke kan treffe deg, eller slangene. Når man skal tenne er det viktig å huske riktig rekkefølge på hva man skal skru på først. Den bakerste blå ventilen er hovedoksygenet, og den kan man skru ca. en omdreining på. Så den brennbare gassen, som er viktig å huske er acetylen, er den andre bakerste ventilen. Den holder det med å ta en halv omdreiing. Så skrur man litt på forvarmingsoksygenet som er den forreste ventilen, så er det bare å prøve å tenne. Hvis man ser at det er litt svak varme, kan man øke litt på acetylenet og fyller på med forvarmingsoksygenet. Hvis du får «skjegg», eller «raketthale» på flammen når du setter på skjæreoksygenet, må man justere bort denne. Når dette er gjort er det klart for å skjærebrenne.

Det er veldig viktig å finne en god arbeidsstilling, og kanskje bruke den ene armen som støtte for å skjære jevnt og fint. Når man har funnet en god arbeidsstilling og hvis man føler seg klar er neste skritt å begynne å forvarme helt på kanten av plata, uten å sette på skjæreoksygenet. Når man skal brenne klart til en k-fuge, skal man brenne like mye på hver side, slik at det helst er igjen en «nese» på omtrent 2 mm.  Den skal da se slik ut når en har skjært på begge sider:

Når kanten begynner å bli plummerød kan man flytte flammen litt bort fra kanten, sette på skjæreoksygenet, og bevege flammen med jevn fart mot plata igjen. Da er det bare å følge den oppmerkede linjen bortover, som ble merket med kritt, noe som er litt lettere å se mens du brenner. Når en sikter på streken, er det viktig å sikte på yttersiden av streken, slik at du ikke brenner av for mye. Brenner du av for lite, er det bare å slipe vekk resten. Når en skal slukke skjærebrenneren, må man stenge den brennbare gassen først, som er acetylen. Deretter stenger en hovedoksygenet, og så forvarmingsoksygenet. Dette gjorde vi med alle de 4 platene.  

Hvis man ikke skal bruke apparatene mer, så burde man stenge flaskene, åpne for acetylen og oksygen og tømme slangene for gass. Dette er for å unngå at det oppstår brann.

Når vi var ferdige med å brenne fuga, var det klart for sliping. Hørselsvern, øyevern, hansker og flammehemmende arbeidstøy er viktig når en skal slipe. Når man skal slipe mye er det også svært viktig med støvmaske, for å unngå at man puster inn støv. Det er også viktig at man er bevisst på hvor gnistene går, og passe på at brannfarlig materiale er flyttet eller dekket til, eller at de ikke treffer andre eller deg selv. Når dette er sikret kan en begynne å slipe. Satte platene i en stikke, og slipte bort resten av nesen. Jobben var ferdig da alle platene ble slipt fine.

Resultat:

Resultatet ble bra, og fikk skryt av arbeidet jeg utførte. Dette ble senere punktet fast på platen de skulle sveises på, men dette var da jeg var borte så dette fikk ikke jeg vært med på.

Læremål:

-          Planlegge og utføre arbeidsoppgaver i tråd med tegninger, prosedyrer og standarder

-          Utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med bedriftens instruks

-          Bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget

-          Gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS

-          Klargjøre materialer for sammenføying

-          Beregne materialbruk, sveisekrymp, deformasjon og likevekt

-          Bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgavene

Sliping Før Sveising

Jobben: Gjøre klar 4 plater for sveising.

Verktøy:

-      Vinkelsliper

-      Kritt til merking

HMS-utstyr:

-      Støvmaske

-      Hørselsvern

-      Briller

-      Hansker

-      Heldekkende, flammehemmende arbeidstøy

-      Vernesko

-       

Planlegging:

4 plater skulle sveises sammen, og de måtte gjøres klare for sveising. Platene ble fraktet til et egnet sted, hvor slipingen ble utført på en sikker måte. Skjøteledning, HMS utstyr og slipeskive ble funnet fram. Vi målte cirka hvor sveisen kom til å være, og merket av området som måtte slipes.

Utførelse:

Da alt utstyr var funnet frem var det bare å begynne på jobben. Som oftest blir stål levert med et belegg på overflaten, og dette kan skape problemer viss en sveiser rett på denne overflaten. Det er derfor lurt å slipe overflaten ren, slik at porer ikke oppstår.

Det er viktig å være nøye med HMS, og det er en del å passe på når en skal slipe mye.

Blant annet dannes det slipestøv, noe som kan være svært skadelig for lungene. Det kan dannes ekstremt fint støv som faktisk kan komme seg helt ned til lungene, og dette kan forårsake en rekke livsvarige lungeskader som astma og bronkitt.

Riktig verneutstyr er veldig viktig. Blant annet er det viktig å beskytte øynene for både støv og gnister! Det er også lurt å bruke støvmasker, spesielt være klar over hvilke filter som kan brukes. En støvmaske bør en alltid bruke når en sliper, og filter P2 og P3 er det som er aktuelt. Filteret mister effekten over tid, og det er viktig å passe på å ha kontroll på når det skal skiftes.

Hørselen er også viktig å beskytte, så bruk av hørselsvern er veldig aktuelt.

Resultat

Resultatet ble veldig bra. Jobben i seg selv var ikke så stor, men er allikevel viktig for at selve sluttresultatet skal bli best mulig.

Læremål:

·         Gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS

·         Klargjøre materialer for sammenføying

·         Bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgavene

Januar 2015

Valsing

Selve prosessen går ut på at et arbeidsstykke passerer mellom to valser, som roterer i motsatt retning. Dette er i hovedsak en kontinuerlig bearbeidingsprosess, og som oftest er formålet å redusere tykkelsen på det bestemte materialet. Valsing er også ofte brukt for å forbedre overflaten, form, mekaniske egenskaper og mikrostrukturen.

Det er vanlig å skille mellom to typer valsing: Varmvalsing og kaldvalsing. Varmvalsing skjer ved temperaturer over metallets egen rekrystalliseringstemperatur, og kaldvalsing skjer ved temperaturer under rekrystalliseringstemperaturen. Begrepet rekrystallisering omhandler at et materiale får tilbake sin opprinnelige struktur. Forskjellene mellom disse to metodene er energien som kreves, og mikrostrukturen i resultatet.

Ved høy temperatur medfører at mindre energi må til for å valse arbeidsstykket, enn ved lav temperatur. Kaldvalsing gir en større styrke økning og en finere overflate enn varmvalsing. Når man varmvalser blir materialets overflate oksidert av luft noe som resulterer en uønsket overflate. Det som gir det beste resultatet er en kombinasjon av disse to valsemetodene.

Vanlig valseprosess for aluminium. Her brukes varmvalsing først, slik at bruk av krefter er minst mulig. Til slutt blir kaldvalsing brukt for å oppnå stor styrke økning og deformasjon herding. Dessuten vil dette hindre oksidasjon av overflaten.

Kilde: http://ndla.no/nb/node/27343

Desember 2k14

Jobb: Lage beskyttelse for varmepumperør. Det skulle lages en på 2200.

Planlegging: Materialene skulle bestå av et 100x8 mm (l=2200) flatjern i svart stål, og 20 mm massivt firkantstål på begge sider av flatjernet (i lengderetning). Det skulle legges punktsveis, og varmedeformasjon er viktig å ta hensyn til.

Forberedelser: Flatjern og firkantstålet ble funnet frem, samt følgende verktøy som skulle benyttes:

-         Kritt til merking

-         Tommestokk

-         Bosch 5-tomme vinkelsliper til sliping før sveising (flapdisk)

-         Tvinge

-         Bomar Halvautomatisk båndsag

Følgende HMS-utstyr ble benyttet:

-         Hjelm

-         Generelle arbeidshansker og sveisehansker

-         Vernebriller

-         Vernesko

-         Heldekkende, flammehemmende arbeidstøy

-         Hørselsvern

-         Avsug

Utføring: Den nøyaktige lengden ble målt opp og merket på materialene, slik at det var klart for saging i båndsaga. Riktig matehastighet er viktig, siden for stor hastighet kan medføre uønskede vibrasjoner. Dette går an å kontrollere ved hjelp av sponet. Hvis sponet er tynt og knekt må matehastigheten økes og skjærehastigheten reduseres. Dersom sponet er veldig tykt, må matehastigheten reduseres eller skjærehastigheten økes. Hastighetene er korrekte når sponet er spiralformet! På vanlig svartstål kan man ha relativt høy skjærehastighet, rundt 70-100 m/min.

Etter saging skapes det ofte veldig skarpe kanter, så disse måtte slipes vekk. Det ble også slipt ca. der det skulle sveises.

Før sveisingen kunne begynne, måtte det taes hensyn til varmedeformasjon.

For å holde emnet mest mulig rett etter sveising, ble emnet punktsveiset til arbeidsbord, bygde opp med 8 mm på midten. Tvinger ble også brukt for å minske påvirkning fra varmen, mellom firkantjernet og flatjernet under sveisingen. Det er lurt å variere hvor det sveises, ellers vil jernet vri seg. Dersom det sveises på ulike steder, vil dette låse jernet, og det vil ikke vri seg like mye. Sveisemetoden har også innvirkning på hvordan jernet vil oppføre seg. Drar man sveisebadet etter seg er det større krefter i sving, enn hvis sveisebadet blir skyvet fremover. Når punktsveisingen var ferdig utført, ble sveiseslagg og sveisesprut fjernet. Da dette var gjort var opprydding på agendaen, og jobben var ferdig utført.

Resultat: Det var ikke påkrevd stor nøyaktighet, men sluttresultatet ble bra.

Læremål:

-Planlegge og utføre arbeidsoppgaver i tråd med tegninger

-Bruke sikkerhetsutstyr, verneutstyr og arbeidstøy tilpasset arbeidsoppdraget

-Drøfte faglige løsninger med kollegaer

-Gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS

-Utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med bedriftens instruks

-Velge materialer i tråd med tegninger og spesifikasjoner

-Klargjøre materialer for sammenføying

-Gjøre rede for sammenføyingsmetoder i tråd med arbeidsoppdrag

-Bruke håndverktøy og utstyr i tråd med arbeidsoppgavene

-Legge inn forbøying og avstivinger og redegjøre for deformasjoner og sveisekrym

(http://www.udir.no/kl06/PLA3-01/Kompetansemaal/?arst=1858830314&kmsn=-1579775102)