Valsing
Selve prosessen går ut på at et
arbeidsstykke passerer mellom to valser,
som roterer i motsatt retning. Dette er i hovedsak en kontinuerlig
bearbeidingsprosess, og som oftest er formålet å redusere tykkelsen på det
bestemte materialet. Valsing er også ofte brukt for å forbedre overflaten,
form, mekaniske egenskaper og mikrostrukturen.
Det er vanlig å skille mellom to
typer valsing: Varmvalsing og kaldvalsing. Varmvalsing skjer ved temperaturer
over metallets egen rekrystalliseringstemperatur, og kaldvalsing skjer ved
temperaturer under rekrystalliseringstemperaturen. Begrepet rekrystallisering
omhandler at et materiale får tilbake sin opprinnelige struktur. Forskjellene mellom
disse to metodene er energien som kreves, og mikrostrukturen i resultatet.
Ved høy temperatur medfører at
mindre energi må til for å valse arbeidsstykket, enn ved lav temperatur. Kaldvalsing
gir en større styrke økning og en finere overflate enn varmvalsing. Når man
varmvalser blir materialets overflate oksidert av luft noe som resulterer en
uønsket overflate. Det som gir det beste resultatet er en kombinasjon av disse
to valsemetodene.
Vanlig valseprosess for aluminium. Her
brukes varmvalsing først, slik at bruk av krefter er minst mulig. Til slutt blir
kaldvalsing brukt for å oppnå stor styrke økning og deformasjon herding. Dessuten
vil dette hindre oksidasjon av overflaten.
 |
| Kilde: http://ndla.no/nb/node/27343 |
